KUNNSKAPSBANK

Klokker og instrumenter

KLOKKER
Alle klokker fra Delite Danmark og Fischer Tyskland har kvartsverk. De fleste klokker bruker AAA-batterier LR06.

KLOKKE med glassslag
Opprinnelig ble ½-times glass brukt om bord på skipene. Glas er den maritime betegnelsen for hvert av de 8 tidsmålene på ½ times varighet, som klokkene til sjøs består av, og som angis ved å slå på skipsklokken med slag for hver halvtime som har gått siden vaktstart. Døgnet består dermed av seks 4-timers skift.
Et timeglass er en tidsmåler som består av to traktformede glassbeholdere snudd med tuppene mot hverandre og forbundet med en smal åpning, gjennom hvilken fin sand strømmer fra den ene beholderen til den andre i løpet av en halvtime.
En skipsklokke med glassslag markerer antall glass (halvtimer) som har gått siden vaktstart. For eksempel kl 12.00 lyder 8 slag, det betyr: "Vakten er over" - et nytt begynner og avsluttes åtte glass senere, kl. 16.
En av fordelene med en skipsklokke med glassslag er at du også kan høre hva klokken er på halvtimen, noe som kan være til hjelp hvis du ikke kan se klokken.

Klokken slår glass hver halvtime i en firetimers syklus

på 00:30 med et slag (glass)
på 01:00 dobbeltslag
på 01:30 dobbeltslag + ett slag
på 02:00 to doble slag
på 02:30 to doble slag + ett slag
på 03:00 tre doble slag
på 03:30 tre doble slag + ett slag
på 04:00 fire doble slag
og så begynner det på nytt

TERMOMETER
Et termometer er et måleinstrument for å måle temperatur.
Den internasjonale temperaturskalaen (SI-enhet) er Kelvin-skalaen, (som ikke er uttrykt i grader, men 'bare' XX Kelvin). I Danmark brukes Celsius-skalaen. I tillegg er det blant annet fahrenheit og réaumur. De tre siste (samt noen få andre skalaer) er alle gitt i 'grader'.
Termometre kan konstrueres på forskjellige måter, avhengig av behov og pris. Det er bl.a. i følgende typer/bruk:
Mercury: det gammeldagse «febertermometeret»,
Beckmann-termometer: kan ikke måle absolutte temperaturer, men kan i stedet måle svært små temperaturforskjeller. Den ble oppfunnet i 1888 av den tyske kjemikeren Ernst Otto Beckmann (1853–1923)
Alkohol, med blå eller rød alkohol, utendørs / innendørs termometer,
Bimetall, vanligvis rund med pekere, som et steketermometer,
Galileo - termometer, det med kulene flytende i litt væske. Mest til pynt.
Digital, kan i utgangspunktet erstatte alle de ovennevnte,
Infrarød (IR), som kan måle temperaturen på overflater (utstråling av varme) uten direkte kontakt.

HYGROMETER
Den relative fuktigheten er forholdet mellom den nåværende mengden vanndamp og den maksimale mengden vanndamp som oppnås ved kondensering, som avhenger av temperatur og trykk. Relativ fuktighet uttrykkes vanligvis som en prosentandel med verdier fra 0% til 100%.
Mengden vanndamp som trengs før kondens oppstår, øker med økende temperatur. Derfor vil den relative fuktigheten til en luftmasse avta hvis luften varmes opp, og tilsvarende øke hvis luften avkjøles. Ved fortsatt avkjøling vil den relative luftfuktigheten til slutt nå 100 % og vanndampen begynner å kondensere. Skjer vanligvis daglig når duggen faller om kvelden. Temperaturen som en gitt luftmasse må avkjøles til for at dette skal skje, kalles luftmassens duggpunkt.

TERMOMETER/HYGROMETER - KOMFORTMÅLER
Kombinasjonen termometer og hygrometer er en fantastisk ting, for en god temperatur er ikke mye verdt hvis luftfuktigheten er for høy – ​​da kan det fort føles ubehagelig, selv om temperaturen virker riktig. Du kan også kalle det en komfortmåler når den kombineres med et termometer. Det er interessant at temperaturen synker, selv om det faktisk ikke blir våtere, luftfuktigheten øker og ute i naturen kaller vi det duggen som faller når det blir kjøligere om kvelden. På en måte kan kjøligheten vri vannet ut av luften.
​
BAROMETER
Barometer (gresk: gravity meter) er et måleinstrument for måling av lufttrykk.
Frem til midten av 1600-tallet var ikke trykket på grunn av luftens vekt (se lufthav) kjent, og man visste ikke at luften hadde vekt i det hele tatt.
Allerede fra antikken ble pumper og sifoner brukt, men man antok, i likhet med Aristoteles, at deres virkning skyldtes det som ble kalt «Naturens horror of empty space» (lat. horror vacui). 1640 Galileo Galilei så at en sugepumpe ikke kunne heve vann høyere enn ca. 10 m, og han forklarte dette med å anta at naturens frykt for tomrom er begrenset. I 1643 tok Galileos elev Evangelista Torricelli saken betydelig videre, og han antok at den samme ukjente årsaken som kunne drive vann opp til en høyde på ca. 10 m, ville bare kunne løfte den 13,6 ganger tyngre kvikksølvet 1/13 av de 10 m, dvs. ca. 760 mm. For å undersøke dette fylte Torricelli et glassrør med kvikksølv. Det var ca. 1 m lang og sammensmeltet i den ene enden. Han holdt en finger til den åpne enden av røret mens han snudde det opp ned, og senket deretter den åpne enden av røret ned i en beholder med kvikksølv; da han så slapp fingeren, sank kvikksølvet i glassrøret virkelig så mye at det var nesten 760 mm høyere i glassrøret enn i den åpne beholderen. Torricelli konkluderte med at luften, på grunn av sin vekt, utøver et trykk som kan måles ved høyden som luften kan presse kvikksølv opp i et tomt rom.
På forespørsel fra Blaise Pascal gjennomførte Perrier i 1648 et lignende eksperiment på toppen av Puy-de-Dôme, hvor det viste seg at kvikksølvet kun ble presset opp til en høyde på ca. 80 mm mindre enn ved foten av fjellet. Med dette ble det endelig bevist at luftens tyngde er årsaken til lufttrykket, og at det er det samme trykket som er årsaken til fenomenene som tidligere hadde vært ansett som konsekvenser av horror vacui. Torricellis eksperimentelle apparat var det første barometeret, og etter ham ble et barometer av den typen han hadde brukt ofte kalt et Torricelli-rør, akkurat som det tomme rommet over kvikksølvet i glassrøret har fått navnet Torricelli-vakuumet.
Allerede Torricelli la merke til at kvikksølvet ikke alltid sto i samme høyde i barometeret, men at kvikksølvhøyden kunne variere med noen få centimeter, og han la merke til at denne variasjonen var relatert til værforholdene. Høy kvikksølvhøyde var vanligst i godt vær og lav høyde var vanligst i vind og regnvær. Den store bruken og spredningen av barometeret hviler på den observasjonen, og herfra kommer også dets danske, men nå foreldede navn, værglass, som fortsatt kan kjøpes her på Nauticum.dk
Uansett hvor fint og nøyaktig et barometer måler, må det kalibreres ut fra den geografiske plasseringen. Disse barometrene produseres i Sør-Tyskland, hvor lufttrykket er litt lavere enn på kysten i Norge. Hvilket grunnlag du bruker for å finne riktig aktuelle lufttrykk er en smakssak, men et godt forslag er http://www.meteovista.no/Vaeret-i-oyeblikket-norway. Der kan du se lufttrykket ganske nøyaktig og selvfølgelig ta hensyn til om du bor i Kristiansand eller Tromsø eller på fjellet. Har du flere barometre vil du oppdage at de kan vise forskjellige resultater helt til du får dem kalibrert. De mindre profesjonelle barometrene vil bli mer påvirket av temperaturer og fuktighet.

STORMGLASS og VÆRGLASS
Stormglasset og værglasset er pålitelige barometre. Alle som har en vil konsultere den daglig for å få værmeldingen for den kommende dagen. Andre bruker det til å forutsi når fisken vil bite! Uansett bruksområde er det ingen tvil om at stormglasset og værglasset fungerer. Til dags dato har imidlertid ingen vært i stand til å gi en vitenskapelig forklaring på hvorfor. Admiral Fitzroy, direktør for British Meteorological Institute, mente at det var statisk elektrisitet fra feltene som omgir oss. En revolusjonerende tanke på den tiden!

Opprinnelig ble et barometer kalt et værglass og senere et stormglass.
Barometer (gresk: gravity meter) er et måleinstrument for måling av lufttrykk. Frem til midten av 1600-tallet var ikke trykket på grunn av luftens vekt (se lufthav) kjent, og man visste ikke at luften hadde vekt i det hele tatt.

Værglasset er også et barometer, men i stedet for krystallene i stormglasset ser man på væsken for å se om den stiger eller faller. Hvis væsken i den store beholderen faller, er det høyt trykk, og hvis væsken stiger, er det lavt trykk. Når væskemengden endres, kommer et værskifte.

Du får mest mulig ut av stormglasset ved å plassere stormglasset på et kjølig sted, f.eks. i et nordvendt vindu, eller i båt. Som navnet antyder, bør man først og fremst være oppmerksom på informasjon om stormvær en dag eller to fremover. Et stormglass kan imidlertid ikke erstatte barometeret helt – det kan supplere det. Husk alltid å lytte til værmeldingen! Stormglasset er en høyt verdsatt bruksgjenstand, og brukes ofte som gaveide. Et stykke ekte dansk håndverk.

Krystallene i stormglasset viser hvordan været blir. Instruksjoner følger med produktet.

1. Bregnelignende krystaller dannes = kaldt og stormfullt
2. Bregnelignende krystaller forsvinner = varmere og bedring i været
3. Stjernekrystaller faller ned = frost, ev med snø
4. Krystaller overalt i væsken = utsikter til regn
5. Væsken er helt klar = fint og tørt vær

Bregnekrystallene står høyest på den siden vinden kommer fra.

GALILEI TERMOMETER
Galilei-termometeret er faktisk en gammel oppdagelse, men fortsatt populær på grunn av det vakre utseendet. Termometeret kan være litt tregt og litt klype med fingrene er bra.

Allerede fra antikken ble pumper og sifoner brukt, men man antok, i likhet med Aristoteles, at deres virkning skyldtes det som ble kalt «Naturens horror of empty space» (lat. horror vacui). 1640 Galileo Galilei så at en sugepumpe ikke kunne heve vann høyere enn ca. 10 m, og han forklarte dette med å anta at naturens frykt for tomrom er begrenset. I 1643 tok Galileos elev Evangelista Torricelli saken betydelig videre, og han antok at den samme ukjente årsaken som kunne drive vann opp til en høyde på ca. 10 m, ville bare kunne løfte den 13,6 ganger tyngre kvikksølvet 1/13 av de 10 m, dvs. ca. 760 mm. For å undersøke dette fylte Torricelli et glassrør med kvikksølv. Det var ca. 1 m lang og sammensmeltet i den ene enden. Han holdt en finger til den åpne enden av røret mens han snudde det opp ned, og senket deretter den åpne enden av røret ned i en beholder med kvikksølv; da han så slapp fingeren, sank kvikksølvet i glassrøret virkelig så mye at det var nesten 760 mm høyere i glassrøret enn i den åpne beholderen. Torricelli konkluderte med at luften, på grunn av sin vekt, utøver et trykk som kan måles ved høyden som luften kan presse kvikksølv opp i et tomt rom.

Galileo oppdaget at volumet til en væske endres med temperaturen. Når temperaturen stiger, øker volumet av væsken, mens glasskulene nesten ikke endres. Under ekspansjonen avtar væskens tetthet. Kulenes oppdrift = massen av den fortrengte væskemengden. Når temperaturen øker, reduseres væskens evne til å bære ballene. Kulene har en forskjell på noen milligram i vekt og synker derfor forskjellig avhengig av temperaturen.
Galileo-glasset har 4 glasskuler 18, 20, 22 og 24ºC.

Ved 19ºC kan 18ºC-kulen bare flyte nøyaktig. Når temperaturen overstiger 19ºC vil den synke.
Nå vil 20ºC-sfæren være synlig for lesing. Når temperaturen stiger ytterligere og passerer 21ºC, vil 20ºC-sfæren synke og 22ºC-sfæren vil være synlig for lesing osv.
Når temperaturen leses som 20ºC på det galileiske glasset, vil temperaturen i realiteten være mellom 19ºC og 21ºC.

Så temperaturen avleses på den nedre av de øvre kulene – uansett om glasset har 7, 10 eller flere kuler.
​