Olje Lanterner

Historien om petroleumslampen strekker seg tilbake til det 19. århundre, da den polske kjemikeren Ignacy Lukasiewicz ofte tilskrives oppfinnelsen. Disse lampene er fortsatt populære i dag, ikke bare på grunn av deres fantastiske utseende og nostalgi, men også fordi de er billige i drift og nesten uforgjengelige. Mange mener til og med at de blir vakrere med årene.

En god oljelampe brenner rent uten å sote, noe som krever korrekt styring av luftmengden. For lite luft får lampen til å sote, mens for mye luft gir en blå flamme med begrenset lysutbytte. Når veken tennes første gang, er det viktig å fukte den lett med lampeolje for å sikre at det er oljen som brenner, og ikke selve veken.

Om bord på et skip har de fleste lamper et spesifikt funksjonsnavn. Den essensielle ankerlampen skal være synlig i 360 grader over flere mils avstand og skal være tent så snart skipet ligger for anker.

Clipper-lampen, oppkalt etter de raske og vakre Clipper-skipene fra det 19. århundre, er et eksempel på en petroleumslampe som har bevart sin popularitet. Dens tidløse og vakre design er sannsynligvis hovedårsaken.

Enhver seiler kjenner forskjellen på en grønn styrbordlampe og en rød babordlampe, akkurat som de er fortrolige med ankerlamper, mastelamper og lastelamper. Forfra er et skip typisk utstyrt med tre lamper: styrbord, babord og mastelampen.

Betegnelsene styrbord og babord stammer fra vikingdragebåtene. Styrbord var den siden der styrmannen plasserte sitt ror, på høyre side i seilretningen. Babord, den røde lampen, sitter i venstre side, bak styrmannens rygg. En gammel sjømannsregel sier at hvis en matros forvekslet de to sidene, kunne en lussing med venstre hånd gjøre kinnet rødt, noe som visuelt og følbart minnet ham om den røde babordsiden.

En mastelampe, også kjent som en topplampe, sitter selvsagt på masten. Et motordrevet skip skal vise hvitt lys i masten, i motsetning til et seilskip. Denne forskjellen gjør det mulig å identifisere skipstypen om natten.